onsdag 1. februar 2017

Blood On The Tracks

Blod On The Tracks

12 år og 15 studioutgivelser siden starten. Etter noen år med forskjellig og assortert kritikk av utgivelsene kommer dette. Tilbake til gammelt plateselskap, erobrer 1. plass på Billboard sin popliste.

Et konseptalbum for ulykkelig kjærlighet - Smertealbumet. Bob ble separert fra sin kone Sara i prosessen her, og det er vel noe av det dystre fra denne opplevelsen som kommer til uttrykk.




















Så hvordan skal man skrive om dette albumet? Det beste albumet fra Bob Dylan!
Noen vil nok påstå at det er andre album, min favoritt Freewheelin, eller Highway 61, eller et annet, men det er feil. Dette er det beste albumet fra Dylan! Blood On The Tracks er det beste albumet fra Bob Dylan. Jeg tror du forstår hva som er det beste albumet nå.

Når albumet kom ut fikk det en lunken kritikk i Rolling Stone, det har blitt kritisert for valget av forskjellige innspillinger av låtene, og at det er gjort feil valg, Nei - dette er nært det fullkomne, bare hør på "the outtakes" - de ligger på youtube... et album må ha en viss variasjon i lydbilde og det har jo Dylan lykkes med.

Den hørbareforskjellen på innspillingene er ofte stemming av gitaren(e) og grep, her kan man ikke se noe om man skriver det på noter, men jeg husker selv første gangen jeg spilte Dropped-D og hørte den flotte G i bassen. Når strengen er stemt ned en tone og du griper den to bånd høyere - låter det ikke likt.
Likedan en tone fra 5.bånd på 6.streng gir en annen tone enn åpen 5.streng. Joda detaljer, men tror at du har fått det med deg - Blood On The Tracks er Dylan sin beste utgivelse!


Jeg har lest om en hendelse i forbindelse med skrivingen til dette albumet - besøket til Neil Young, og forskjellige hendelser i forbindelse med dette besøket. Hva som er sant og hva som er oppdiktet, er det vel bare to karer som vet, men vi vet at Dylan besøkte Young, og at det dreide seg om låtene til Blood On The Tracks, og vi vet at dette var viktig for His Bobness. Så at Neil var en sentral faktor i utforming av sporene på platen er utvilsomt riktig.

Albumet ble jo spilt inn mer eller mindre to ganger, gjennom skifte av plateselskap, og det er en mengde musikere som er kreditert på platen. Fem av sangene er produsert av Phil Ramone i New York, og fem av sangene er spilt inn i Minneapolis, med skifte av musikere, og det må vel sies at det må ha vært et godt valg, i og med  sangene der står seg meget godt og flere av disse vel har blitt stående som noe av det beste av Dylan.
Tangled Up In Blue
You´re A Big Girl Now
Idiot Wind
Lily, Rosemary And The Jack Of Hearts
If You See Her, Say Hello

Denne "ny"innspillingen skjedde jo på initiativ fra bror til Dylan, som og var produsent. Bob Dylan vendte "hjem" og hans bror var vel ikke helt fornøyd.....


Musikere: Jeg skriver NYC bak de som var med på innspillingen i New York

Bill Peterson - Bass-gitar
Bill Gerg - Trommer
Buddy Cage - Steel-gitar
Billy Preston - Orgel - tangenter
Paul Griffin - Orgel - tangenter
Gregg Inhofer - Tangenter
Chris Weber - Gitar-12 strenger
Kevin Odegard - Gitar
Eric Weissberg - Bajo, Gitar  NYC
Tony Brown - Bass-gitar  NYC
Charles Brown III - Gitar  NYC
Barry Kornfeld - Gitar   NYC
Richard Crooks - Trommer  NYC
Thomas McFaul - Tangenter  NYC

Sånn avsluttningsvis vil jeg fram nynorskomsettingen til Tom Roger Aadland - Blod På Spora! En flott gjendikting.



Og om noen vil ha det på nynorsk: Blod på spora

Sånn til slutt, fikk du med deg at dette er et helt fantastisk album?
Fikk du med deg at dette er det beste albumet fra Dylan?

OK - nu kjør vi.....



































Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar