Christmas In The Heart

Fra julen 2009 har det blitt spilt et spesielt julealbum. Dylan kom ut med et julealbum! Hvem så at den skulle komme??
Om man sier at det var det siste man ventet, er det jo naturlig at det var det Dylan gjorde, og skulle man da bli overrasket, eller egentlig forvente en juleplate???

Dylan skal selv ha sagt at han aldri følte seg utenfor i barndommensjul i Minnesota, selv om han var jøde. Julemusikken er jo allestedsværende, uansett tro eller tvil blir vi omgitt av julemusikk, uansett hvor vi befinner oss.

Det var et album som fikk gode anmeldelser, men naturlig nok, en del kritikk for sin tolking av noen av salmene. Men på samme tid ganske mye "åtgaum" for de lettere sangene.

Jeg husker godt at jeg satte på cd´en og førstesporet gjorde øyeblikkelig at det her var virkelig noe å glede seg til å høre igjennom. "Here Comes Santa Claus" var et godt stykke fra det som jeg ventet å høre, på samme tid med dombjeller og korsang - det blir jul av slikt. Gene Autry og Oakley Haldeman sin sang fungerer kjempflott i Dylan-versjon!

Ellers på albumet finner vi bl.a. "Little Drummer Boy" og "Adeste Fideles" i fantastiske versoner.

Om du ikke har hørt albumet det er bare å begynne her: Christmas In The Heart

For meg har dette blitt et av de viktigste albumene jeg må spille før jul - sånn blir det julestemning av.

Albumet er spilt inn i mai, med de samme musikere som "Together Trough Life"- touren.

Foruten Bob Dylan på gitar, tangenter, munnspill og vokal
Tony Garnier - Bass
Phil Upchurch - Gitar og Mandolin
Patrick Warren - Piano, Orgel, Celesta
David Hidalgo - Trekkspill, Gitar, Mandolin, Fiolin
Donnie Herron - Steel-gitar, Mandolin, Trompet, Fiolin
George Recile - Trommer, Perkusjon

Kor:
Amanda Barret, Bill Cantos, Randy Crenshaw, Abby DeWald, Nicole Eva Emery, Walt Harrah, Robert Joyce.

Dette var og et veldedighetsprosjekt, Dylan sine inntekter fra albumet gikk til Feeding America, Crises og World Food Programme.

Litt mer.... om røtter og slikt

Bare navnet er jo en konstruksjon Bob Dylan!
Navnet han fikk når han ble født var Robert Zimmermann. Han gjorde bruk av flere artistnavn, Bobby Wee var ett av de. Dylan forklarer sitt valg med å skifte navn, med at han ikke lenger var den personen, og at det passet godt med det nye navnet. Det har vært mye spekulasjon om antisemitisme og mye annet, men at det ble et greitt navn, om enn ofte feilskrevet  -  å unngå å skrive en d tilslutt er jo et hinder.

Johnnie Ray er en av artistene Dylan nevner som ble en inspirasjon, ikke selve artisten, men sounden - selve måten han synger på.

En annen fra en ganske annen type musikk - Muddy Waters, opptaket er fra 1960.

Rockabilly og noen av artistene der var noen utrolige typer, måten de sang på og brukte stemmen er jo fantastisk, her et eksempel med Gene Vincent, Rip It Up

Men musikken som ble spilt oppe i Hibbing, Minnesota var av en annen karakter:

Men så kom tidspunktet da Dylan solgte sin elgitar og kjøpte en kassegitar, og med å høre på Odetta - dette var noe annet:

Dylan oppdaget Woody Guthrie, og fikk tak i en bok med hans sanger. Dylan sier selv at sangene her fortalte om hvordan man skulle leve, Han fortalte mye mer og betrodde mer enn Jack Karouck - on the road, eller på kjøret i norsk oversettelse.

Dylan reiste ned til New York og endte opp i Greewich Village, begynte å spille gitar på cafe. Det var mange og de lå tett den gangen. Navn som Cafe Wha, MacDougal Street Bar, The Gaslight. Her var det såkalte poesikvelder, med sanger innimellom. Artistene fikk synge tre sanger, og så sendte man en kurv rundt for mulig betaling. I helgene var det mye folk i Washington Square, her var det mange som spilte.
En av artistene Dylan møtte her var Dave van Ronk - mannen bak arrangementet og framføringen av House of the Rising Sun. Det ble en viss reaksjon fra han da Dylan spilte inn denne sangen på sin første plate, Dave kunne ikke lenger spille den - han beskyldt for å kopiere Dylan. Men hevnen var nær - når The Animals kom med sin versjon, fikk Dylan høre det samme.

Og bare fordi de er nevnt, det er fortsatt en flott låt:

Stopper her for i kveld....

Bob Dylan - røttene i musikken

Hvilken musikk førte Bob Dylan fram dit han kom, hvem var disse musikere?
Vi vet jo selvfølgelig om Woody Guthrie, vi vet jo og om den dype respekten for Johnny Cash, Hank Williams, Jesse Fuller og  Merle Travis. Men hva var på radio og tv i Dylan sin oppvekst, hvilken musikk fikk han høre der, hva var musikken på "lokalet"? Hvem var de som inspirerte han til å gå den veien han gjorde, og hvordan møtte Dylan denne musikken?

Neida, ingen avhandling her, har bare lyst til å gi noen eksempler fra det som har kommet fram gjennom intervjuer jeg har sett, hørt og lest. Så dette er ikke utfyllende, men et knippe av de artister som var og kanskje var røttene til Dylan sin musikk.

Jeg tror jeg tar en runde med lyrikk - prosa og poesi en annen dag, for han ble tidlig interessert i det.

Først Woody Guthrie

Og så Woody Guthrie med Sonny Terry og Brownie McGhee

Hank Williams sr var en artist som Dylan fikk sansen for, det finnes litt for få opptak av de sangene som hadde yodl og full fart, men jeg forstår hvorfor han var stor...

Doc Watson og Earl Scruggs var store i Bluegrass genren og her er de i gang - det svinger. Dette er hentet i fra et show hvor også Bob Dylan deltok, sammen med The Byrds, Joan Baez og flere..

Johnny Cash var en artist som Dylan hadde meget stor respekt for, jeg mener at dette opptaket kunne vært med overalt, fantastisk bra .......

Må jo og ta med The Carter Family

I New York kunne Dylan på for eksempel The Lions Head, møte på disse karene:

The Clancy Brothers, her fra TV programmet til Pete Seeger - mens han var på nektet lista, var det et lite tv-selskap som lagde Rainbow quest, en serie med programmer - og et uttall av gjester.

Tilslutt på denne forhåndsbloggen kommer det to videoer, Nobel-talen og Patti Smith sin verson av Hard Rain - når såpass meriterte artister blir nervøse, er det lov for oss alle, men tror jeg scorer litt mindre på sjarm!

Bob Dylan og hans gitarer...

Joda, mens man venter på nyttår, må man lære seg litt mer om hvordan denne bloggen virker, og hva er vel da bedre enn å kjøre på med noe som og er av interesse - Gitarene!

Her er det ganske mange kilder og jeg går litt i surr, men jeg prøver å presentere noe - om jeg utelater noe, så er det min feil... Kom gjerne med innspill..

Martin 00 -17

Bob Dylan hadde en el-gitar, som han mente at var mer i vegen for han enn at den gjorde nytte for seg. I 1959 når han kom til Minneapolis, gikk han innom en gitarpusher og fikk byttet likt til denne gitaren. Den kan høres på noen innspillinger, og den var i bruk de første åra han spilte rundt.

I 1961 - ble den gitt til Kevin Krown - som var en slags manager for Dylan, Videre var den innom familien MacKenzie, før den havnet til Paul Allen - Experience Museum Project i Seattle, hvor du kan se den utstilt i dag.

Gibson J-50

Gitaren som er en av gitarene brukt på Freewheelin´ innspillingene, var denne ganske så slitne og mørbanka gitaren. Denne forsvant engang i 1963, og ble erstattet av gitaren som ble "Dylan" gitaren.

1930 Gibson Nick Lukas Special

Denne gitaren som er en litt tilpasset Gibson med noen deler fra Martin og Guild, opprinnelig visstnok en sunburst, men pusset og fikset til å bli den som da ble brukt fra 1963 og langt inn på 70-tallet. Om det er en 1930 modell er vel omdiskutert, og det er godt mulig at den er fra 1933 - i og med at de fleste gitarene av denne modellen er produsert i fra 1933.

Fender King
Denne er med i Eat The Document, men kan ikke finne den igjen i noen inspillinger. Har lest en kommentar fra Robbie Robertson om at gitaren var god på bilder.....

Gibson J-200
Albumcoveret på Nashville Skyline viser gitaren:

Det er gitaren til George Harrison, som Dylan overtok. Ble og brukt på Isle of Wright festivalen. Der brukte han og riktignok en Martin......
Framover på 70-tallet er det mange bilder med J-200, men gradvis dukker han opp med blider av forskjellige Martin.

Martin 000-18

På Johnny Cash Show, med Martin.

Martin D-28

 Bangladesh konsert med supergitaren til Martin

Martin 00-21

Ganske så spesiell gitar, denne er nok fra 50-tallet, men var med i gitarbeholdningen på turneer med The Band. Kan bli sett på mange bilder. Var i bruk på Blood On The Tracks!

På 90-tallet var det mange gitarer, og mange merker Washburn, Gibson og Martin, til og med Yamaha, dukker opp.
Jeg vil selvfølgelig vise et bilde med

Gibson J-45

Det er jo ikke bare fordi det er min gitar, men og fordi det er "The Workhorse" i amerikansk musikk.

Martin HD-28
Laget for Bob Dylan, etter hans befalinger....

Elektriske gitarer er  jo ganske enkelt Fender Telecaster, avløst av Stratocaster, med noen få avvik med Gibson LP.

Blogg start i Januar.

En Dylan til dagen blir det nok ikke her, men aldri en dag uten.

Har tenkt å bruke året til å komme igjennom noe av Bob Dylan sitt materiale....
Ca som i tabellen, med noen fakta og endel egne meninger, ting jeg plukker opp nå mens jeg skriver, og det som ligger lagret i bakhodet...
Jeg bruker albumer, wikipedia, kilder på nett her og der for å finne fram til det jeg presenterer.

januar	The Freewheelin´ Bob Dylan
februar	Blood On The Tracks
mars	Bringing It All Back Home
april	The Times They Are A-changin´
mai	Self Portrait
juni	Highway 61 Revisited
juli	Another Side Of Bob Dylan
august	Planet Waves
september	Blond On Blond
oktober	Nashville Skyline
november	John Wesley Harding
desember	Bob Dylan

Du er hjertelig velkommen til å skrive en kommentar...

Min motivasjon er enkel, jeg vil bli enda bedre kjent med Dylan sine verker..

Denne bloggen starter i januar 2017, og når den slutter - ja vi får se...

Jeg er i skrivende stund nesten ferdig med Freewheelin.....

Det er jo ganske aktuelt for tiden i og med Nobelprisen og for de interesserte ligger det på statskanalens nett tv en fantastisk dokumentar. Jeg har aldri tidligere opplevd en Bob Dylan som kommenterer grundig og godt sin egen historie og musikk. Den er på drøye tre timer, og det er fantastiske tre timer...
Den er tilgjengelig til januar!

No direction home

Ellers er det og disse for tiden:

Don´t look back

Nobelportrett


Så rett på nyttåret starter jeg opp, nå er det bare en førsteside....